0

Ikke visste jeg det skulle gå over et år i mellom, men men. her er jeg. tilbake på blogg plattformen. Jeg er ikke Norges mest kjente blogger, men alikevell kjenner jeg et press. en barriere. en stopp, det er ikke alt jeg vil dele, samtidig som jeg egentlig vil dele alt. jeg vil skrike, hyle, provosere og jeg vil få frem alle de tingene jeg brenner for. Ettersom tiden har gått og jeg igrunn har forsvunnet fra sosiale medier, har det kokt over. Jeg har rett og slett ekstremt mye på hjertet og enkelte dager klarer jeg ikke dy meg. Jeg må kommentere, argumentere og klikke. Det siste året har verden rett og slett blitt et helt annet sted. 

Jeg har blitt satt ovenfor mobbing, altså, jeg har ikke blitt mobbet, men jeg har sett ulike filmsnutter, kommentarer ect. på blant annet facebook hvor folk er grufulle. Jeg forstår at verden, europa, skandiavia, Norge har blitt satt ovenfor en veldig stor oppgave vi alle håndterer ulikt. 

Åtte milioner barn er på flykt. 

Trengs det å si noe mer? Dere vet hvor jeg peker, og hva jeg peker imot. Dette er selvsagt på ingen måte en lett situasjon for noen. Oljen går rett til verst og befolkningen øker, mennesker som trenger mat, penger, ressurser, jobb. Tidligere denne uken ble syv hundre oppsagt. Jeg har igrunn ikke ord. Det er så mye jeg føler. Og tiltross for at jeg verken er for eller imot det andre har så og si halve befolkingen bestemt seg for å gå i krig. Gå i krig, bare være uenige med dem som virker uenige med dem. Det er en trend å mene noe, og det er rett og slett uakuelt å være redd, skeptisk og dele dette. Nå har jeg våket over kommentarer og meninger (ettersom jeg synes hvordan ulike mennesker tenker er intresangt er dette en awsome hobby) anyways. her sitter jeg i mitt hjørne med mine meninger. Selv mener jeg at jeg er veldig allsidig, og veldig inkluderene for igrunn begge "partier" (til og med dette får jeg hat for). 

Jeg kan med andre ord forstå at enkelte, enkelte, mange mange mennesker er redde. Redde for hva som vil skje med den ellers trygge hverdagen. Hva vil skje da alle disse mange menneskene som satset på oljen står arbeidsløse? Hva skjer den dagen eldrebølgen treffer oss som en tsunami? Hva skjer da små bygder ikke lenger er små? Hva vil skje med landet vårt de neste årene? Samtidig ser jeg også alt av behov som går, sykler, kjører over landegrensene og søker tilflykt. Jeg forstår og mener at disse menneksene på all måte må få hjelp. må få asyl og må få livene sine, fremtiden sin tilbake. 

Hva skjedde Norge? Hva skjedde med samholdet vi fant i oss tjueandre juli? hva hendte? Vi har det i oss. Vi har bare glemt. Vi har glemt at vi ikke må la terrorisme skremme oss, forme oss eller bestemme hvordan vi skal leve. Vi må stå sammen i tungt og vi må se hverandre for de fantastiske menneskene vi er. 

2016 er her. Våren er her, sommer, sol og tider vi egentlig forbinner med glede, fritid står for tur. I år er anderledes. Det har gått så fort. Ifjor var verden et bedre sted. I år står vi ovenfor redsel. utrygghet og mange velger å la usikkerheten som nå skjer over hele verden ta over oss. 

les dette. uten hat, uten disse konstruktive tankene. Forstå at jeg som du, vil kun leve det ene livet jeg vet jeg har. 

Nå er det. Jeg er tilbake. Tilbake til min egen plattform hvor jeg skal være meg, hvor jeg skal kunne være meg. Et hundre prosent. 

 

Skrevet 29.04.2016. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
2

Hei dere, nå har jeg ikke fått skrivet noe særlig. Jeg har nemlig trent meg og levd live samtidig som jeg har jobbet å ja, da blir det ikke mye tid til overs, men ting går fint og jeg er tilbake på Elixia etter mye om å men. Jeg er utrolig fornøyd å kjenner meg sliten. Det er nemlig en byrde før det gir tilbake. Energien er ikke helt kommet enda, men den kommer ettersom kroppen vender seg til det, og jeg gleder meg virkelig til å kjenne overskude renne av meg igjen! 

Utover det har jeg det utrolig fint, jeg koser meg, jeg nyter hverdagen og koser meg hjemme. Nå titter jeg på sex og singel liv å innser det faktum at det er mye lettere å blogge "rosa" det er bare ikke like naturlig. Altså det er jo kjempe lett å skrive innlegg som mine to forrje overfladiske innlegg om klær og tatoveringer, å ja det er jo en del av meg det å, det er jo deilig å nyte livet mitt også! Meen, jeg må jo bare påpeke at det er jo politikk, tanker å samfunn jeg bryr meg om. Å selv om det faller meg mye, mye mer naturlig å sitte å skirve om meningene mine, som blir elleville lange innlegg, så er det slitsomt. Det er virkelig slitsomt å sette seg ned å godta alt det som kommer med. Det kommer med så ufatterlig mye vondt, og det vanskligste med å skrive hele innlegget blir det å trykke på "Lagre og publiser" fordi det vil si nok en gang enda en som skal rakke. Men, hva? 

Ved å skrive min mening, å bty meg. Så provoserer jeg. Jeg forstår det, jeg repsekterer det, men jeg skjønner det ikke. Tankene mine, meningene mine, hvordan jeg praktiserer ting og ser på ting blir oppfattet provoserende. Jeg forstår, ikke minst jeg respekterer det, men skjønner det ikke! Jeg er sær. Jeg har en merkelig egenskap, en egenskap jeg som jeg rett og slett ikke skjønner at alle ikke har innebygd men, alikevell forstår jeg det at, alle ikke er innebygd med den. Egenskapen å bry seg om annet en en selv, saker som påvirker andre enn en selv, og som ikke dreier seg om den selv. Den egenskapen. Nå håper jeg at du som leser dette eier denne egenskapen, og forstår meg når jeg skriver dette, og ikke bare ønsker å eie denne egenskapen. Egenskapen så mange påstår at dem har, akkuratt i det dem fremstiller tanken på andre, når dem egentlig peker imot seg selv, for å fremheve sitt egent formål. Vi har alle sett disse statusene, talene, innleggene og ler oss grønt ihjel når vedkommene presterer en ting å gjør akkuratt den samme tingen dem rakker den på. I mitt tilfelle står jeg på. Jeg står på for DET jeg mener er feil. Jeg bruker ytringsfriheten min å skriker, skriver å setter meg inn i det, jeg snakker folk gørr lei og plager dem på og på igjen, og er ute av makt til å legge saken ifra meg. Ikke fordi det er en sak som påvirker meg, omgangskretsen min eller ja noe igrunn. Men som rett og slett fordi jeg ser for meg det å være utsatt for denne saken. Nå snakker jeg om så magt, men for å ikke bli skrivene i tjue år så må jeg nesten gå inn på dagens/den siste tidens fyrverkeri. Siste tidens sak som renner over å smeller inn i meg er blant annet økningen av eksamens avgiften.

Nå har det seg slik at jeg, jeg skal ikke ta en eneste eksamen, jeg trenger ikke å ta en eneste eksamen. Jeg er totalt ferdig, å denne økningen påvirker ikke meg på noen som helst måte. Å uavhenge dette bryr jeg meg om denne saken. Jeg bryr meg av mange mange grunner. Først og fremst bryr jeg meg, fordi jeg mener kunnskapsdepartemanget ikke har tatt ansvar for å informere stundenter og privatister om økningen. Her har dem sittet i et halvt år å vært fullt klar over økningen, å fult bevist over hvor stor økningen kom til å være, å på tross av dette ikke skrev eller informerte om dette på noen måte til tross for økningen som ikke lå på 100% men hele 144% og forventet at stundentene bare skal punge ut på dagen. Derfor er jeg sur. Ikke bare det, så er jeg sur for at dem i det hele tatt i et av verdens rikeste land kan belaste dem som akter å jobbe for karakterene å gjøre noe med karakterene sine skal bli straffet for å ville gjøre noe med det. Dette mener jeg personlig er direkte feil. Ikke fordi det påvirker meg, ikke fordi jeg ikke forstår at vi allerede får mye i Norge, eller fordi jeg ikke forstår at vi har det fint nok, men fordi jeg mener at fint, bra og best alltid kan bli bedre, og mener dett er Norges steg i feil retning. På grunnlag av at jeg mener dette er feil blir jeg kalt bortsjemt, lat og diverse ting. Hvor kommer dette ifra? Er det kun jeg som forstår at man ikke må være direkte berørt for å mene noe?  

Nå sitter jeg her, utmattet, nok en gang har jeg ikke klart å holde for meg selv, jeg har ytret min mening, å blitt kalt diverse ting fordi jeg mener at man i Norge trenger mer enn 70 kroner dagen. Jeg har blitt kalt klagete og bortsjemt, blitt beskyldt for å ikke sette meg inn i saken, og hvorfor? Jo fordi jeg mener at 70 kroner er for lite når man ikke har andre å lene seg på; fordi for meg er det er faktum; mat koster penger, buss koster penger ikke minst koster det å bli syk. For meg er det et faktum at man trenger mer en råd til mat, og da snakker jeg ikke om luksus, jeg snakker om råd til dopapir, tannkrem ect....

Pust inn, pust ut, lagre og publiser. 

Skrevet 31.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 2 kommentarer
15


Skal/skal ikke? Nå har jeg gått rundt i år å dag å tenkt på denne ryggen min, å tenker nå å snart ta det endelige skirttet å "sette sammen" alt, jeg har jo tenkt frem og tilbake, tegnet, tittet, å forhørt meg litt å nå har jeg vell igrunn kommet frem til at; jeg vil gjøre det. 

Jeg vil fylle opp så og si hele ryggen. Motivet blir å fornye budskapet til min andre tatovering; en ørn. Til minne for pappa, som det faktisk er 10 år siden jeg mistet i år. Som jeg har nevnt tidligere her på bloggen har jeg en tribal low back tattovering som skal forestille en ørn, å nå som tidene rett og slett har forandret seg å jeg rett og slett har fått andre øyne for hva som er pent, og for hva jeg kunne tenke meg, tenker jeg å inkludere tatoveringen i min nye, jeg er ikke helt sikker på hvordan enda, men tanken er å tatovere en klar, og detaljert ørn. Om jeg skal ha farge eller ei, er enda et spørsmål, men nå skal det bli en ordentlig ørn på ryggen min! Nå gjenstår bare konsultasjons time litt tegning å litt tenking. Jeg tror jeg har bestemt meg nå. 

Skrevet 22.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 15 kommentarer
2



Nå er det ikke akkuratt snart, eller en tur rett rundt hjørne, men, nå er bilett, hotell og alt bestilt og betalt så nå er det bare så spare, smile og glede seg så blir det solskinn, shopping og andre morroheter på Disney land og ja hva enn jeg måtte finne på! Tanken er ihvertfall en tur på Disney land og en dag på clear water beach. Ellers leker jeg fremdeles med tanken om å dra innom Miami på en dagstur og ja, hvem vet! 



Utover det så er jeg kjempe takknemlig for tips! Har nemlig ikke vært i Orlando før og så vidt jeg har sett på avstander mellom de forskjellige tingene og sånt på kartet så er det Florida/Orlando STORT! Så alle tips er gullverdt! jeg vil jo veldig gjerne få mest mulig ut av turen min! Så for øyeblikket har jeg bestilt rom på et hotel som skal ligge ved sentrum av Orlando og ikke så langt unna Disney (inngang øst) hva enn det måtte si! taha! 

 

Skrevet 21.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 2 kommentarer
6


Hei dere! 

Nå aner ikke jeg hva som har hendt med meg, men plutselig så har jeg fått et utrolig stort ønske om å farge håret, ikke brunt eller blondt som jeg vanligvis sjonglerer mellom, nei, nå har jeg begynt å tenke i helt andre baner og kunne fakitsk tenke meg å prøvd ut pastell ROSA hår! Vell, det er bare en tanke, og noe jeg antageligvis ikke gjør med mitt naturlige hår ihvertfall, men tanken har gått så langt at jeg tenker å farge en ombre/dip die på ekstensionsen min når jeg får bestilt meg nytt! Da taper jeg altså ikke på utprøvningen! Men til og med det er jo faktisk ganske drøyt TIL å være meg som er så glad i langt safe hår.. Ihvertfall på meg selv. 

Vi får se hva jeg gjør i hvertfall, forøyeblikket er jeg utrolig fornøyd med hår fargen min, med litt "ettervekst" og ordentlige blonde tupper, så jeg føler ike at jeg har dårlig tid med å få noe gjort, men tenker å kanskje ta noen tett-i-tett striper nærmere sommer/våren så det blir litt mer spill, men jeg elsker virkelig å ikke måtte bleke, styre å ordne hver tredje uke, ikke bare det, så er det veldig deilig med en pause så håret kan få litt lengde å glans i gjen! :) 


Skrevet 21.01.2015. Ligger i kategorien Hår. 6 kommentarer
6

Festkjoler, Lace Wrap Dress, Oneness - NELLY.COMTopper, Twist Front Sleeve Top, Oneness - NELLY.COMTopper, Swing Floral Top, Oneness - NELLY.COM

Festkjoler, Slip Strap Short Dress, Oneness - NELLY.COMFestkjoler, Slip Strap Short Dress, Oneness - NELLY.COMTopper, Deep Back Top, Notion 1.3 - NELLY.COM

Gensere, Fluffy Cardigan, Jeane Blush - NELLY.COMTopper, Cross Over Crop Top, Club L - NELLY.COMFestkjoler, Halter Tie Back Dress, Club L - NELLY.COM

Festkjoler, Mixed Print Dress, NLY Trend - NELLY.COMGensere, Square Cardigan, NLY Trend - NELLY.COMTopper, Baseball Tie Top, NLY Trend - NELLY.COM

Topper, Lace Crop Top, NLY Trend - NELLY.COMTopper, Wrap Peplum Top, NLY Trend - NELLY.COM

 Alt dette og to varer ting jeg ikke lenger kunne finne på nelly til under 1500 kroner, må si jeg er ganske fornøyd med Nelly´s Januar salg i år, JA! 

Skrevet 20.01.2015. Ligger i kategorien innkjøp/outfits. 6 kommentarer
1




Hei dere!

Dagens tanke idag, den er ofret til dagens nyheter.... Jeg simpelt enn elsker å bare bla og lese nyheter og bare slappe av før min egen hverdag skal få begynne. Denne morgnen var det VG jeg tittet jeg innom. I VG var det mye vondt, mye artig mye rart, jeg liker rett og slett å føle mye når jeg våkner, ikke bare det, drøfte tanker. Idag, var en av artikklene om klasseskille/norges nye hverdag. Idag handlet det om klasse skille i barneidretten. etter jeg at jeg hadde lest artikkelen og oppfattet den slik jeg oppfattet den, gikk jeg over til å leste jeg kommentarene. jeg kommenterte ikke men selv, men jeg føler at kommentarene er en stor del av artikkelen, ettersom de gir et ganske utfylt syn på hvordan vi forskjellige ser og oppfatter èn sak, og akkuratt DET, det er inntresant. Ikke bare er det inntresant, det er spennende, morsomt, trist og irriterende, men, så absolutt nødvendig!

Så sitter jeg der, vet ikke om jeg skal le eller gråte, eller kanskje til og med slå i veggen! Hvordan kan noen se det på en HELT annen måte enn jeg gjør? Hvordan kan noe som er så åpenbart for meg, være noe helt annet for en annen? Det er utrolig rart hvordan to personer kan oppfatte èn sak, og lese akkuratt det samme å tolke det til to vilt forskjellige saker. Når jeg personlig leser dette er ikke dette sutring, furting eller et ønske om mer penger, nei langt ifra, det er en melding, en melding fra en person som prøver å jevne klasseskille med en klar beskjed; du er ikke alene, det er flere der ute - som ikke har råd! Andre ting jeg leser når jeg leste denne artikkelen er ikke et ønske om mer penger av nav, en mer lukseriøs hverdag, nei nei, langt ifra. Det er en melding om at noe må gjøres, en melding om at noe kan bli bedre, og at vi bør finne mulighetene til Å GJØRE det bedre. 

Det er ikke første gangen den siste tiden, eller i det hele tatt ettersom jeg kommer med svært sterke meninger om det andre nå og da hele tiden jeg møter mennesker som mener noe helt annet, og gjør det værste de kan gjøre mot meg i disse tilfellene; Gå helt ut av sammenhengen, gå helt vekk ifra utgangspunket jeg som regel ha, og påpeke det åpenbare; Det er forskjeller her i verden: "Vi i Norge har det så fantasisk bra, vi har ikke opplevd sult eller krig" eller vi er rike "vi har ikke opplevd å bo på gaten å sulte" Ting iallefall jeg er helt klar over, og samtidig kjempe takknemlig for. Men fra mitt stå sted, slik JEG ser det. så er vi ikke så heldige når vi absolutt må sette oss opp mot land med krig og sult for å få frem hvor heldige vi er, og poenget er jo ikke at vi har det forferdelig heller. Poenget er: Forskjeller er det her i verden(dessverre).Noen har det rett og slett bedre enn andre, akkuratt som vi, vi er heldige som bor her og heldige som ikke opplever sult eller krig. Og sånn er verden. Men, betyr det at fordi noen har det verre så kan ikke vi få det bedre? Betyr det at vi fordi vi har tak over hode skal mene at alt er bra nok? Poenget mitt er at; I dette fantastiske landet har vi demokrati, ytringsfrihet og rett og slett muligheten. (Nå påstår jeg ikke at andre land ikke har muligheten eller at vi skal glemme dem som har det verre, men det gjør vi nok ikke, iallefall ikke de aller fleste av oss. Men, poenget er at, vi må ikke glemme oss selv. Flere av oss i rike norge våkner opp med angst, angst for inkassoen, angst for boliglånet, angst for ja, det ene og det andre "luksus-problemet" vi måtte ha her i landet, men selv disse "luksus-problemene" som noen måtte velge å kalle det noe jeg personlig ikke vil kalle luksus problem, heller et nasjonalt problem, som påvirker livskvaliteten vår. Så la oss. La oss "klage" / "sutre" for det er all denne klagningen som har gjort dette til det det er i dag. Norge er ikke et av verdens beste land av ingen grunn; Vi er et av verdens beste land blant annet fordi landest mest leste avis tilater oss nettopp det å stå frem å dele tanker og meninger, ikke minst drøfte faktiske faktum som blant annet; tabuen rundt det å simpelt enn ikke ha det så "luksus" som samfunnet vår forventer av oss. 

Skrevet 20.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 1 kommentar
2



Status "privatist" jo hva vil det egentlig si? Det vil si at du, står alene og er ansvarlig for å enten oppnå en karakter, eller forbedre en karakter. Veien dit, jo den den er tøff, uansett hvilken vei man måtte ta så er det nettopp det den er, den er drit tøff. Enten må du selv, sitte oppe natt og dag for å lære deg selv et helt pensum helt alene. Enten det, eller å punge ut med stusenvis av dyrebare kroner på beløp over ti tusen. hva betyr det? det betyr at vi må jobbe enda hardere, i praksis betyr det at du som jobber deltid ikke har sjangs. At du som ikke har rike foreldre ikke en gang kan vurdere tanken; for det å stå som privatist i ET fag betyr; at du må betale et visst beløp for èn bok, en bok som kan lære deg det du må lære, denne ligger på 5-600 kroner, derretter må du betale for å møte opp til eksamen, 2000 kroner, ikke bare det så blir du kanskje også nødt til å få litt hjelp uten ifra? jo da må du betale et kurs til hva skal vi si? prisen jeg betalte? jo, 9 900 som nå har stedet til 11 000 som tilsvarer en utgift på 2500 + kroner i måneden. Utover det, må du også ha transport for jeg som bor 20 minutter unna oslo vil dette si 4460,- i måneden, dette må du ha i ca 4 måneder Hva er nå totalbeløpet for ET fag?  jo det skal jeg si deg, ca 19000 kroner, med en deltidstilling, ettersom man ikke kan jobbe heltid når man skal lære seg et helt fag. 

Det er faktisk en jobb. å tro meg, dette vet jeg fordi jeg har faktisk vært der, jeg har gjort lekser, jeg har møtt opp på skolen og jeg har slitt ræva av meg, bare for å få dette til, men, så snakker du direkte til kilden, lånekassen. Lånekassen som avgjør om du skal få støtte eller ikke, her er det ingen invduell vurdering eller noe, du må ta opp så og så mange fag for at du skal kunne få søke om støtte til å dekke dette. Utover det, så blir det ikke tatt i betrakning at akkuratt du bruker litt mere tid en hva dem kan tenke seg å lære seg aaalt dette på null tid. For det er faktisk et faktum du må møte opp på hver eneste time, og gjøre lekser, minst en time om dagen for å kunne forvente forbedring I det hele tatt! 


Og nå kommer kunnskapsdepartementet, akkuratt som om DETTE ikke var tøft nok når prisen var 856 kroner for en eksamen, så skal den nå koste 2000 kroner, som tilsvarer omkring 20 arbeidstimer. Og hva var "grunnen" økt trend til å forbedre karakterene? Vell, spar meg. Det er ikke en trend. Det er en konsenkvens. En konsenkvens av dagens forventninger, dagens urealistiske, skyhøye karakter snitt. Eller hva? sier du det er fordi folk ikke møter opp? For det første, ikke straff ALLE for at noen ikke møter opp straff dem, legg til et gebyr da vell, ha forståelse for at man etter å ha formet hele livet etter èn eksamen gjør at flere får nerver, sjokk eller andre følger som gjør at alt går i skeis på selveste dagen. Kan noen hjelpe meg å forstå hvordan dette skal gjøre dette landet bedre? Av alle steder dere kan ta mer penger, vær så snill. ikke kom til oss. Vi er trossalt kun mennesker som prøver å bli "bra" nok til å få en jobb i fremtiden. Sett heller opp prisen på alkohol eller junk food så vi får lettere for å faktisk sitte inne i helgene å pugge, eller faktisk spise mat som tillater oss å få mer konsentrasjon. Men, hvordan skal dette forbedre situasjonen iforhold til NOE som helst? - For jeg forstår virkelig ikke. Jeg forstår virkelig ikke hvordan dem kan straffe oss, oss som kanskje lærer litt tregere, trenger mer tid til å lære noe, vi som hadde et dårlig år, EN dårlig dag eller hva slags grunn vi måtte ha for å ta opp et fag. Jo, nemlig. Velkommen til landet hvor alle kan bli alt. Ikke bare må være like flink i matte som i gym, og like flink i gym som i norsk og like flink i norsk som i engelsk vi må også ha vært tilstedet til en hver tid og ha råd til å punge ut flere å flere lapper for tak over hodet, vi må også ut nesten 20 000 kroner for et fag, ikke minst flere hundretusen for en faktisk utdannelse. Det samme må vi ut med bare for å kunne låne penger til å kunne bo. Velferd sa du, jo kankskje. Vi har det bedre en ganske så mange, men er dette toppen, så sier det mye om hvor brutal denne verden er, og mye om hvorfor så mange av oss ikke blir gamle. 



Jo, tusen takk. Tusen takk til staten, staten som står der, står der og presenterer landet vårt som om det ikke kunne blitt bedre; når realiteten er en langt annet. At flere studenter ikke har senger, ikke har råd til bo, ikke har råd til mat, og blir nødt til å ta hele semestere på nytt siden dem ikke har tid til å studere ettersom ALT er så utrolig dyrt. Enda vi ikke er ute i den "virkelige" verden heelt enda. Jo, Takk, takk til at kun dem med rumpa full av gullhår skal bli det de vil, når de vil. For realiteten er; Mennesker flest er ikke rike, de fleste av oss MÅ dessverre jobbe for å leve ved siden av studiene, de fleste av oss BLIR syke av alt presset og det aller fleste av oss kan ikke være like flinke til å snakke norsk som engelsk, eller like raske til å jogge 5 km som dem er til å ta gangetabellen. De aller fleste av oss trenger penger for å leve, og pusterom til å ønske å leve. 

På slutten av det hele vil jeg bare råde alle der ute som er imot prisøkningen på eksamensavgiften til å SIGNERE her og melde dere inn på gruppen på facebook som heter det samme som overskriften i dette innlegget "Nei til økt eksamensavgift 2015" uansett om du er student eller ikke, det er noen i ditt liv som vil bli rammet, enten det er en venn, barnet ditt eller hvem det måtte være. slike pris økninger vil sette spor, og det, betyr ikke på en god måte. For det er ingenting over hode ingenting galt i at stadig flere VIL gjøre bedre, eller MÅ gjøre bedre ettersom skolene stadig forlanger mer og mer. Gjør en forskjell for oss som 1000 kroner er mye for. 



Skrevet 07.01.2015. Ligger i kategorien Samfunn og politikk. 2 kommentarer
3



Jeg vet ikke med dere, men ihvertfall for meg og MIN hverdag, blir det støtt og stadig vanskligere og vanskligere å finne tid til å piffe seg opp litt.. Altså, å bruke noen ekstra minutter foran speile, leke seg med farger og prøve noe nytt på håret... men vell.. Jeg aner ikke hva som skjedde, før ble det liksom bare gjort, rettet håret, fikset håret gjerne i timesvis, lekte meg med sminke og ja. 

Nå, så har jeg verken tid eller energien, og det er faktisk litt trist, det handler for min del ikke om hvordan jeg ser ut, men heller hva det gjør for meg, og kvaliteten på dagene mine, ettersom jeg føler jeg yter/skinner litt ekstra.  Men,, sånn in general; et er jo godt for håret og huden med fri dager, men ihvertfall for meg er det å bare sminke seg å ordne med håret terapi, så disse dagene uten blir jeg egentlig litt sliten.. ja utrolig nok! Men bare føler alt er bedre når jeg har brukt litt ekstra tid på meg selv. Noe jeg håper jeg klarer å stappe inn snart, men på jobb må man, og da vil man jo aller helst hvile fra seg det man trenger først, og iallefall der jeg jobber seg jeg ikke akkuratt grunnen til å pynte meg med masse dilldall ettersom håret skal opp å klærene av og uniformen på! 

Men men, jeg må ta meg tid, ikke for å se bra ut men bare fordi det føles godt.  

Skrevet 05.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 3 kommentarer
0



Januar, januar.. jeg har vel egentlig aldri, aldri likt januar. En måned som representerer mye smerte, smerte jeg følte for, ja faktisk ti år siden, da jeg mistet faren min. Ubevist så har dette bare påvirket akkuratt denne månden spesielt, humøret, tankene mine, og oppførslen min.. Januar er rett og slett bare en vondt måned som representerer mye vondt. Men, likevell, så må jeg si det er også en fin måned, en fin måned som ringer inn et nytt år, og skal danne grunnlag for resten av året, og faktisk, for første gang på ti år, er jeg faktisk optimistisk på denne tiden, OG DET, det er en stor ting, iallefall for meg. Hvorfor? Fordi det har gått ti år og er på tide? - Nei, jeg tror det har noe med at jeg på en eller annen utenomjordisk, himmelsk måte hadde en form for kontakt, eller nærvær fra Pappa i høst, som ga meg mye, tanker, mye spørsmål, nye sorger, men også noe jeg kan kalle noe nærmere et farvell. Hvor jeg og mamma dro på en alternativ messe og snakket med en mann, en mann som ikke visste noe om hvem jeg var, hvor jeg kom ifra eller hvem jeg hadde mistet. Hva denne mannen kunne fortelle, å vite... det var rett og slett heelt sykt. I måneden etter, kjente jeg pappas "nærvær" og plutselig var det borte, og jeg vet ikke, kanskje vi fikk et lite farvell, og en liten "avklaring" ikke vet jeg, men det føles godt. 



Ellers føler jeg godhet rundt denne måneden og har startet med å gå amok på januarsalget! Januar, januar... Fattigmåneden Januar. Den blakkeste måneden i året, ikke fordi jeg har svidd av penger i jula eller i forbinnelse eller noe egentlig, men det har seg slik at jeg ikke får lønn før i februar! Men alikevell, så har jeg brukt mer på èn mnd en jeg har gjort på seks, så salg er noe jeg virkelig tar utnytte av! Nå har jeg unnet meg 16 nye plagg takket være nelly´s 70% og det hele kom på 1600 inkludert ekspresslevering! Da har jeg kjøpt to carican, fire kjoler og 10 topper og gensere, å nå sitter jeg med pulsen i halsen etter å ha invisert i en telefon som faktisk virker, atm sitter jeg her med en iPhone på snart tre års leve tid som ikke har lyd å bruker en hel evighet på å bare bytte mellom programmer, som har overlevd å dette ned trapper, skap og alt som er, etter alt det vonde, så har det utrolig nok bare èn eneste ripe! Men nå synger den på siste værs, for nå er det en iPhone 6 i gull på vei i posten! Nå håper jeg bare at alt jeg har bygget opp i Castle Story overlever... 






Skrevet 04.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
0

som jeg har nevnt tidligere har jeg tatt opp fag i høst, og nå på mandag kommer svaret på hvor bra det gikk. - spent? jeg vet faktisk ikke. 

Faget jeg tok opp var matte, det eneste faget jeg faktisk ikke får til! Vell, nå får jeg jo til no, men før så kunne jeg sitte å se i matteboken å begynne å gråte, det var rett og slett bare gresk.. masse tall, bukstaver å tegn, spørsmål som ikke hadde noe annet enn å gå utifra en bokstav pluss tall som bare ga meg frustrasjon og enda litt vondere i hodet, utrolig nok var jeg utrolig flink i mine yngere år, hvor matte var pluss, minus og deling, det var super enkelt, men når man først faller av så, ja da har man falt av. 

Jeg vil iallefall ikke påstå at jeg er den flinekste i matte, for det eneste jeg da forstår er den såkalte "hverdagsmatten"  men men, vi får se, i høst så deltok jeg på alle timene på skolen, og gjorde lekser i hytt å pyne å på alle prøve eksamene mine, så alt ut til å gå veldig fint, men problemet kom på selveste eksamensdagen, da jeg plutselig sleit. (som vandlig) så nå dunker pulsen litt tyngere, med alikevell ikke, jeg vet at jeg har lært en masse og at om det ikke gikk bra, er det faktisk ren uflaks! Men men, jeg får se, svaret kommer på mandag! 

Flere enn meg som venter på svaret på eksamen? 

Skrevet 03.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
0





Året tjuefjorten startet som vandlig med nedtelling å bomber opp i himmelen, videre gikk det i masse has og stas, mye flott musikk å mange gode mennesker man ikke har sett eller snakket med på en god stund, mitt år startet med et smil, dans og godt selskap, innført i en rød kjole, det lover til å bli en god start på et nytt år! 

Nå sitter jeg her, å nå ble klokkken tolv nok en gang, enda en dag har gått, den aller første i et nytt år. For tjuefjorten har jeg enda ikke kommet med noen konktrete nyttårsforsetter. Men tanken, å ønske jeg har å fortsette livet mitt med er vell å være, og bli et bedre menneske, ta vare på tiden, å leve i nået, droppe å engste meg, og ta vare på meg selv. Gå tilbake til gamle vaner, som går i trening, og bare få mer ut av livet mitt, som faktisk er nå. I en alt for lang periode nå har jeg nettopp glemt hele prinsippet om å leve, jeg har bare vært, å forbredt på en fremtid verken du eller jeg vet kommer, og det er nok! Nå lever jeg for øyeblikket å er førevar for fremtiden! 

Godt nyttår til deg som titter innom!

 

Skrevet 02.01.2015. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
0

Oj, jeg blogger igjen! men ja, nå skriver jeg igjen, jeg skriver for min egen del, så ja, ingen leser vell dette anyways! 
Men, en av de mange sakene som bobler seg nok en gang opp i media er fotballsfrue "årlige" snakkis, ifjor var det hvor tynn hun var etter fødslen, hvor proviserende det var og hvor jævlig det fikk andre mødre til å føle seg... ect ect.. men over til åres snakkis, ganske så ideale fotballfrue har redigert på mer en lys og kontrast, hun har ikke bare fjernet inngrodde hår og et bar små røde nupp, hun har gått lengere til verks, å nå koker media over, nok en gang, fotballfrue "den perfekte" gjorde en feil, og nå lurer folk på hvorfor hun har gjort det? jo nettopp derfor, fordi folk leter etter feil, og feil er der, som her som over der! De er overalt, og lets face it, et hvert menneske som er voksen nok til å gå inn på den lille digsen som gir tilgang til pedofile, pornografi, blogglesning å ulovlig nedlastningsider må vell for guds skyld være ansvarlige nok til å forstå at det finnes mennesker der ute som er reigerte, og vi kan ikke stå opp for alle dem.

Om vi først skal gå inn på tanken å gjøre virkeligheten reel, kan vi like så gjerne fjerne kosebamsene fra butikkhyllene, bamser er som regel etterligninger av dyret bjørn, som ikke akkuratt er verdens hyggligste om du absolutt skulle møte på en å kose litt i virkeligheten, hvorfor skal vi da gi barn av alle i dette samfunne inntrykk at bjørner er så snille, eller løver som i simba for den saks skyld! Nå må du som leser dette ta dette med en klype salt, jeg forstår at det er trist at en blogg som oppfordrer til sunnhet, og å ta vare på seg går i feil retning når dem retter opp i sakene sine for å si det sånn, men.. Alt påvirker, og la oss la noen ting være oppdiktet, la oss la noen ting være fantasi, ellers kan vi bare slutte å la de snille vinne i filmene, for i den virkelig verden er det langt i fra de snille som vinner, når de mest leste bloggene om dagen er de med overskrifter som at man ikke kan dra på stranda om man veier over 50, og at man ikke kan trene om man veier over 60. Det har seg nemlig slik at de uærlige, de "slemme" oftest kommer lengst, det har seg oftest slik at de snille er for opptatt av å gi, og for nøytrale til å bli sett, og når de først blir det, ja da har dem jobbet natt og dag for å få den rosen de trenger. Bare tenk på det, hvem er egentlig flinkest på jobben din? er det sjefen? I mange tilfeller, nei. I mange tilfeller er sjefen personen som var slem og tøff nok til å dytte alle unna for å smyge seg til topps, nå sier jeg ikke at dette er standar, men tenk over det. Hvem er flinkest, hun snille som alltid stiller opp å gjør det hun skal, eller han som sitter på rumpa å ber alle andre gjøre jobben? 

Nok en avsporing, alt for lang tekst; men poenget har seg slik at slik er samfunnet. Det er tøft, og at vi skal leke at den er så utrolig flott trengs en gang i blant, vi trenger å få beholde fantasien. den fantasien hvor de snille vinner, der alle dyrene i skogen er søte å snille, men også de overfladiske tingene som at hardt arbeid gir resultater, at det er mulig å få den kroppen man jobber så hardt for, men ja. Det er trist. Men, hello welcome to the internett. Der verden er mye mer brutal. 

Godta det, eller gjør miljøet en tjeneste å se personen på andre siden av bordet inni øynene. 

Skrevet 30.12.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
0

Ja, det tok noen måneder denne gangen også før jeg fikk noe skrevet, men men her poppet det frem et aldri så lite innlegg. Et innlegg som markerer slutten på et år med mye håp, mange ønsker og mye nytt i livet mitt. Et år med mye smerte, men også mye fint og mye nytt. I løpet av året har mye skjedd, mye har forandret seg og likevell ikke. Jeg ble 20 år, jeg ble voksen og selvstendig, jeg gikk fra bofelleskap til egen leilighet, fra en jobb til en annen og tilbake til gamle jobben igjen, jeg har jobben et hel masse, mye dobbelt og ikke bare det, jeg har også studert og tatt opp fag, ikke bare det fikk jeg "kontakt" og følge av min avdøde far.

Nå er det på tide å ringe inn nok et nytt år, et nytt år med nye muligheter og nye ønsker ikke minst, nye fortsetter. Det er kanskje super teit men nyttårsforsetter er noe jeg danner meg hvert eneste år, og det tror jeg at jeg alltid kommer til å gjøre, fordi det rett og slett inspirerer, og hjelper meg til å slå til, å gjennomføre målene jeg setter meg. Dette er en indviduel sak, og for meg er blanke ark verdens beste medisin. Mine blanke ark for i år skal gå til å fortsette å spare, trene, reise og fortsette å nyte livet med samboeren min, og forhåpentligvis få en tryggere grunn å trå på i årene fremover, utover det ønsker jeg å jobbe med å bli flinkere til å svare (fremdeles) og flinkere til å tvinge meg ut sosialt sett (noe jeg er heelt ekstremt dårlig til) 

2014 har vært et tøft år, hvor jeg har glemt meg selv å det å ta seg tid til å bare leve. Noe jeg så aboslutt skal prøve å ta igjen i året som kommer, utrolig nok kommer det til å være tøft (ja merkelig nok) men jeg skal prøve, nok en gang! 



Blogges! 

Skrevet 28.12.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 0 kommentarer
1

Hellois! da sier det pling her, på første gang siden februar og her er det mye å si mye å dele og så absolutt mange meningene, tankene å dele, så vi får se kanskje jeg kjører litt på med mine sære tanker om det ene og det andre igjen men vi får se! Forløbig starter bloggen rolig, så får vi se hva som skjer, det er ikke så mye å ta av fritiden, men det er mye å ta ifra oppi hodet mitt! 

Men for nå så blir det kunn en aldri så liten update!  Siden sist har ganske mye forandret seg egentlig! Jeg har flyttet! (igjen) denne gangen nærmere hjemme høres kjempe dumt ut men ja, mammas rede er nok "hjemme-hjemme" enda! ellers så har jeg siden da også fått meg ny jobb som servitør og dagene rocker, det er mye som skjer, og mye som ikke skjer, det er alt for mye jobb og aaalt for mye strev, men vi er vell alle i denne perioden i livet! Ellers har jeg endet litt på hårfargen og farget meg en bitteliten etterlengtet "ombre" og har nå begynt på skole, så da er det eksamen som venter på meg i november og jeg er grise nervøs allerede! 



Sært men, nok for denne gang, nå har jeg ihvertfall startet igjen! 

Skrevet 01.10.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 1 kommentar
3

Jeg beklager men jeg trenger en pause til å bare ikke tenke på noe annet enn hva jeg må. Tusen takk til alle som ikke glemmer bloggen i mellom tiden :)

Skrevet 11.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 3 kommentarer
17

Hei dere! Hva tenker dere egentlig på når jeg sier ordet "feminisme?"

Personlig, så tenker jeg på så utrolig mye rart når jeg tenker på feminisme. Jeg ser for meg kvinner med plakater, jeg ser for meg en rekke forskjellige plakater, filmer og ikke minst den klassiske busniness kvinnen i dress. Jeg tenker blant annet på hvor lang kvinnen har kommet siden 50-60 og 70 tallet da vi dro oss ut av kjøkkenet og ut i jobbet, hvor vi begynte å kreve vår rett, vår rett til respekt, vår rett til å bli sett på som likeverdig og vår rett til å bli hørt! Den dag i dag er det fremdeles mange kvinner som enda ikke har en stemme, eller noen rett, de får verken respekt eller blir sett på som likeverdige menn og blir misbrukt. Ikke bare i uland, fremmede land på andre siden av kloden men også i vestlige land, vårt land.  Det kan være små bagateller som at en kvinne ikke får en jobb fordi hun er kvinne, eller at hun blir dyttet inn i et hjørne og herset med, rett og slett fordi hun er kvinne. Det kan være kravet du ser når det kommer til klær på din arbeidsplass, og det kan være i gymmen og i klasserommet læreren påstår og mener at du som kvinne ikke kan prestere som gutta. Noe jeg mener vi absolutt MÅ må kjempe for! 

Men igrunn det er ikke dette jeg skulle snakke om! Selv om dette er utrolig viktig, for all del! Det er kjempe viktig at alle vi jenter som går på skole og blir respektert forstår hvor heldige vi er, men det jeg tenkte å snakke om er presset på oss kvinner om å være feministiske. Altså å stå for likestilling, fremme likestilling, ønske å jobbe. Vell, alle de tingene jeg sier nå er ting som er viktige faktorer i et liv. Uansett om man er kvinne eller hva man er!

Jeg får skrive om dette en annen gang? Men poenget mitt for denne gang, er at jeg rett og slett ikke liker hva (jeg personlig) føler feminismen gir uttrykk for at den har blitt idag. Når såppas store deler av media og flere feminister blir å presse kvinnene våre så hardt at vi faktisk ikke lar dem velge, som igrunn var hele tanken bak. Denne "likestillingen" At f.eks jeg, du, eller hvilken som helst dame der ute blir sett ned på fordi hun velger å f.esk bli hjemme/jobbe deltid fordi hun velger å ta vare på familien sinog ser på det som en jobb? Fordi hvis man faktisk blir hjemme og tar for seg alt av oppgaver der, er det faktisk en jobb! Nå er det ikke slik at jeg har bestemt meg for å bli hjemmeværende, men at jeg har tenkt tanken, og at når jeg tenker den tanken, sier den høyt blir jeg sett på i forrakt.

Hvorfor det? Hva er galt i at jeg ikke har lyst til å fortsette å gjøre dette fantasiske landet til et sekularisert samfunn hvor barna ikke har noe forhold til familien sin, eller faktiske verdier?  Altså nå kan ikke jeg si at alle kvinner burde jobbe deltid, men at en hver kvinne eller en hver mann i fra alle familier burde ha det valget, og de burde kunne velge om de vil bli hjemme, jobbe deltid eller heltid. (enn så lenge det ikke går utover livskvaliteten) Ja kanskje det er negativt om dette blir missbrukt, eller om 100% av befolkingen ikke er i hundre prosent stilling,men hvorfor ikke? Vi lever faktisk en gang, og i et så matrialistisk land som norge, er det vell kunn positivt at enkelte setter lønnen, pengene til side for barna, for familien og ikke minst for kulturen. kulturen vår forsvinner mer og mer for hver dag. Den gang da vi faktisk hadde hjemmeverdene foreldre (mødre) var faktisk foreldrene våre ute hver dag, de lekte, gikk i kirken (eller andre relgiøse/politiske hus) og trodde faktisk på det de "trodde på" mens nå, så er det ungdom, ungdom som melder seg på blant annet komfirmasjonav helt andre grunner enn for deres faktiske forhold til relgionen. Men fordi andre har gjort det, fordi andre gjør det og ikke minst, for å få gaver, penger og gratulasjoner, dette er i mine øyne er et av mange resultateter av blant annet at alle jobber, av at alle har over  "god råd" og blitt materalistiske. I dagens samfunn blir barna fremtiden oppdratt av hverandre, av barnehagen SFO og skolen. Nå er jeg for sosialisering og ser på det som en viktig prosses for å bli selvstendig. Men jeg tror på en kombinasjon av dette og en familie hjemme som faktisk er der og hører deg, og deler sin tro med deg, selvsakt med åpenhet og respekt for at barna kanskje vokser opp til å mene andre ting, og tror på andre ting. Men i mitt hode vil det faktisk resultere til at de faktisk tror og faktisk mener det de "tror" på. Spør du meg bidrar ikke denne påsatte livsstilen av blant annet LO til bare til et sekundærisert samfunn, men også i en grad til forutrensning og global oppvarming. Dette mener jeg fordi, om ikke alle jobbet, om ikke alle jobbet 100% stilling ville vi rett og slett hatt mindre penger (på godt og på vondt) og på den måten ville vi hatt mer tid til å nyte livet, familien vår og hverdagslige verdier. Vi ville også hatt mindre pener, mindre midler til å sjemme oss selv med flere flotte biler i èn familie og flere dyre ferier og gaver vi rett og slett ikke trenger, spesielt ikke med tanke på hva som skjer i denne verden. På den måten ville vi kanskje satt bedre pris på hverandre, vårt land og vårt klima. 

I mine er utbytte stort i en verden hvor noen av oss velger familien fremfor lønnen, fremfor fremskritt naturen åpenbart ikke liker. 


Flere tilfeller blir jeg faktisk tatt for å være anti-feminstisk, noen ganger tuller jeg faktisk meg med på det fordi å kalle meg anti-feminst sier utrolig mye om hva folk får med seg når jeg snakker. Altså, hvordan i all verden er jeg anti feminist fordi jeg mener at både kvinner og menn burde ha valget om å jobbe fulltid/deltid eller rett og slett bare være hjemme å ta vare på familien sin?

Riktig nok, så i en ideel verden for meg, så handler livet om familien og mannen og det å tilfredstille dem. I mine øyne er det faktisk en jobb. En jobb som ikke lenger blir gjort i like stor grad. Som vi absolitt kan se at ikke blir gjort.i Et liv hvor familien og mannen er i sentrum, er er et liv jeg ønsker, et liv jeg håper på å å oppnå. Jeg vil gjerne jobbe og bli noen, men hva er galt om jeg velger å bli en mor? en mor som er hjemme og gir verdier til barna? Ved å være hjemme vil jeg virkelig bidra til å gjøre i hvertfall èn familie mer sammenslått i dette landet, å gjøre en familie mer samlet og mer tilknyttet til faktiske gleder livet har å by på, og jeg er villig til å ikke ha råd til å leve lukus for det! Jeg synes det er alt annet en riktig å dytte folk ut i en arbeidsverden hvis dem ikke ønsker en 100% stilling, for vi lever ikke bare for å streve, men for å nyte og for å ta vare på hverandre og vår tid her i livet! Nå tror ikke jeg at jeg blir "hjemmeverende" jeg har andre ambisjoner jeg gjerne vil nå. Men jeg stiller faktisk begge deler på en veldig lik linje, og kommer til å velge ut ifra hvordan mitt liv blir i fremtiden. Dette er som sagt min mening, og jeg godtar at vi alle er forskjellige og ønsker ulike ting og ulike gleder i livet vårt. 

Jeg er nemlig alt annet en anti-feminst jeg kan virkelig ikke telle på en hånd hvor mange timer jeg har ofret til blant annet OD i fjor eller kanskje "forifjor" (2012). Da var jeg OD-Leder på min Skole. Der "jobbet" jeg frivillig ofret timer av min læring, min tid på skolen og min fritid for å tjene penger til dem, for å spre budskapet om dem og for å vidreformelle al forskjellen dette prosjekte ville gjøre i noen menneskers livi. Jeg holdt foredrag og jeg bakte kake etter kake, jeg gikk rundt og frøs rumpa av meg og prøvde alt jeg kunne for å selge kake til nettopp dette, og vet dere hva, det var fantastisk, og det var virkelig en god oppelvelse! OD sitt budskap i 2012 var nemlig å av skaffe kastesystemet "kas(te) systemet) som hadde flere punkter som pekte mot kvinner og andre mennesker/grupper som blir diskrimintert og utelukket fra flere av sine rettigheter. 



Gud som jeg savner det! Det er utrolig mange ganger jeg fikk vondt i hjerte mitt av å tenke på all urettferdigheten som pågikk der nede, og flere ganger når jeg var ute og solgte kaker hvor jeg etter salget "kjøpte" et kakestykket fra meg selv, som jeg selv hadde betalt for å lage i utgangspunktet! Men hvorfor ikke tenkte jeg bare, det går til noen som trenger de mer. Det var virkelig en opplevelse for livet og tro det eller ei, på en vidregående skole var det faktisk uuutrolig mye dårlige kommentarer på det hele men uansett så var det hele verdt det, og jeg kommer til å ta det videre med meg for resten av livet, og jeg gjør gjerne noe lignene igjen! 

Ellers så vil jeg anbefale alle å virkelig lese seg opp og tenke over hvor heldige vi er og ta vare på det vi har! Være takknemlige for familien vår, livsstilen vår og alt av muligheter vi i Norge har! Selv mener jeg kvinner og menn er og vil alltid være forskjellige. Vi har forskjellige kvaliteter og det burde vi verdsette istedenfor å prøve å påsta at vi er like. Vi burde for all del respektere hverandre og behandle hverandre med verdighet, men til tross for hvor like vi er, er vi også forskjellige. Hva tenker du?

Skrevet 06.02.2014. Ligger i kategorien Samfunn og politikk. 17 kommentarer
4

Helloen folkens! Vil bare begynne hele innlegget med så si TUSEN TAKK! Tusen takk til alle dere der ute som tok dere tid til å gratulrere meg på bursdagen min og idag! Det varmer virkelig, uansett om dere sendt en liten søt bok av en hilsen eller om dere bare skrev Gratulerer, det er veldig koslig og varmet virkelig å få så mange hyggelige og gode hilsner!

I går startet dagen så fantastisk som den kunne startet, den startet med verdens beste og han fikk virkelig en herlig start på dagen med kake og masse hygge! Følte meg rett og slett bortsjemt! Ellers så dro jeg hjem, i utgangspunktet for å gjøre meg klar for kvelden, men sånn ble det ikke... Øyeblikket jeg kom hjem kom kvalmen og forløbig har det ikke gått mot det bedre... jeg er veldig kvalm og sliten, har vondt i hele kroppen. Jeg håper det går over så dagene fortsetter og jeg og min kjære får middagen vår ute på byen, men men vi får se hvordan retning det går! ellers er jeg kjempe fornøyd. Dagen kunne ikke gått bedre for selvom jeg ikke følte meg bra var det mange gode meldinger og telefoner og få, og jeg følte meg veldig verdsatt og i mine øyne er det det som betyr noe!

Ellers har jeg fått jobbet litt idag til tross for formen og det gikk! Var ikke mer  en fire timer og det holdt jeg ut, ellers sliter jeg litt med appetiten og fikk meg en god overaskelse når jeg kom hjem dagboken min har nemlig kommet frem og jeg er ti ganger mer fornøyd enn jeg forventet og bli! Boken så mye finere ut på ekte og den så mye bedre gjennomført ut enn jeg forventet! Jeg er faktisk positivt overasket, og det var faktisk mamma også, som nå skal bestille seg sin egen! 

Den var veldig ryddig, pent oppsatt, fargene var mye og gode, boken holdt godt på fargen, altså jeg skrev med kulepenn og det ble ikke kludret utover! det er faktsik ikke vandlig, jeg har tidligere erfart at alt jeg skriver blir visket litt bort med en gang boken går igjen, men altså ikke i denne! Den har også alle datoene jeg la til, til venstre på alle kalendersidene står det måned og til høyre står det ukenummer, noe som er ufatterlig praktisk for dem som jobber på turnus og går skole! Alt i alt er jeg veldig fornøyd og veldig glad for å ha noen sider å legge til all kladden min! 

Skrevet 05.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 4 kommentarer
16

I dag er dagen, idag blir jeg 20. Jeg kan riktig nok ikke skrive hvordan dette føles etter som at sleipe meg har skrevet innlegget på forhånd. Men jeg kan skrive enda litt om hvordan det føles at dagen nærmer seg, om dagen generelt og alle føleslene jeg føler og har følt hvert et år, hver en bursdag siden dagen jeg fylte 10 år.

Jeg liker ikke det å fylle år. Jeg liker ikke alle forhåpningene, eller den "påståtte" gleden, eller at absolutt alle ønsker å høre at dagen var fantastisk. Fordi det å ha bursdag er faktisk ikke så utrolig fantastisk for alle. Ikke for meg. For meg er det en påminnelse. Det er en påminnelse om hvor liten familien min er, det er en påminnelse om at dette er nok et år jeg går i vente, hvor pappa ikke får gratulert meg, ikke får sett meg eller bli kjent med hvem jeg har blitt. Det gjør meg vondt at han ikke er her og ikke får sett meg. Det gjør meg vondt at det er så mange år han ikek har fått sett. Nå kan ikke jeg si jeg er uheldig med de jeg har heller. Jeg har mamma og den familien jeg har, de nærme rundt meg. Jeg har betyr fantastisk mye å være glad for. Men det er de dagene i året jeg virkelig tenker og føler på dette med Pappa. Faren min var nemlig ikke A4. Jeg var vandt til at han var ute å reiste, jeg var vandt til at han var borte og at han kom og han gikk. Det fulgte med livsstilen hans. Men det gjør også at de få dagene jeg faktisk så han, hørte fra han gjør ekstra vondt. Til tross for at jeg og pappa kan virke totalt forskjellige med tanke på hvor "manne-mann"  han var og hvor "jente-jente" jeg er. Så husker jeg oss som veldig like. Når vi var sammen, når vi snakket sammen, når vi gjorde noe sammen. Vi var helt like. Vi oppførte oss helt likt. Vi tenkte helt likt og vi var rett og slett veldig like. Jeg følte alltid at det var riktig å være med Pappa uansett hvor lang tid det var siden jeg hadde sett han. Vi trengte aldri å "catche up" eller noe,vi bare hadde det så utrolig gøy hver eneste gang vi var sammen. 

Jeg husker vi dro ut å tente bål, klatret på steiner, kjørte scooter på hytta, risset inn bukstaver i fjellet og lekte med fjernstyrt hanglider og spilte bowling. Jeg husker vi dro på kino, og teknisk museeum, noe jeg elsket. Jeg husker vi lagde snømann og at hvert et spørsmål jeg måtte ha, hadde du alltid et svar på. Jeg husker at du var streng, jeg husker du smart. At jeg ikke kunne oppleve deg i dag, eller i tenårene mine, at du ikke fikk hatt noen tenårings-krangler med meg, at du ikke fikk skremt bort noen av guttene, det er jeg faktisk lei meg for. Jeg vet det blir flere år å sørge over. Flere ting det gjør vondt at du ikke får sett. Men Du er der et sted. Et sted inne ihjerte mitt. Du er der og du følger meg på veien. 


Uansett. Så skal jeg tenke på deg i dag. Jeg skal ikke være lei meg. Jeg skal nyte dagen i godt selskap og nyte dagen for hvert et minutt. For jeg vet at du er med på den. Og jeg vet at en dag vil vi ses igjen og da skal vi være forent i all evighet. Bare at jeg fikk kjent deg, og opplevd deg for alt vi to deler er jeg ufatterlig glad for. 



Nå bærer resten av dagen ut på herlige nye eventyr. Eventyr som skal nytes, eventur som skal huskes. 

Skrevet 04.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 16 kommentarer
5

Hei folkens <3 Idag har jeg kost meg masse med blåbær-pannekaker, det er så utrolig godt! jeg elsker det! Ellers er jeg nå i hjem nr 2 og koser meg, nyter min siste tid som tenåring og tenker ut over hvordan livet har blitt etter jeg fullførte vidregående. Det er altså ikke lett. Jeg har andre venner der ute som er ute å studerer, skal ut å reise, oppleve verden som har alle kortene klare. Selv føler jeg en følelse av tomhet. 

Jeg har alltid vært den ene i klassen som alltid visste akkuratt hvilken linje jeg skulle gå og akkuratt hva jeg skulel bli. Jeg husker det så utrolig godt. Like etter pappa døde, bestemte jeg meg først for å bli psycolog(nå holdt jeg på å skirve psykopat haha) like etter fant jeg ut at det ikke ville vært noe for meg, jeg hadde hatt det vansklig i tiden etter Pappa og gå igjennom den prerioden på nytt og på nytt i mine voksene år var heller ingenting. Jeg husker jeg lekte med tankene, jeg ville bli den moren som kunne se bra ut, og kunne ta vare på seg selv. Samtdiig som jeg ville ha en fin utdanning og brette frem for alle som måtte makte å kalle meg dum. Jeg så lovlig blond og blonde jeg tenkte ikke over at hun studerte til å bli advokat, men plutselig fikk jeg for meg at det var det jeg skulle bli, jeg skulle bli den blonde jenta i rosa uniform som tok knekken på alle andre. Jeg husker jeg gjorde alt klart for å kunne ta sommer jobber på kontorer og hele pakka... Men hva? skulle jeg "råtne" inne på et kontor? hell no. Ikke noe for meg, jeg vil jo nyte det livet har å by på. Jeg ville bli megler, jeg ville selge, jeg ville være formell, men jeg ville samtidig kunne prate med mennesker, og gå inn på mennesker og bygge en fremtid med dem. Ja, dette var noe for meg. Øyeblikket jeg bestemte meg for å bli advokat gikk jeg fra en 2er i karakter til 4 på hele tre måndter. Lærerne var forbauset, hvordan var dette i det hele tatt mulig? 

Livet mitt tok en vending. Jeg "mistet" meg selv for første gang. Jeg ville ingenting og lå i sengen i tre uker. Jeg kom til liv på nytt igjennom trening og tok opp den "andre" drømmen jeg hadde hatt på si, drømmen jeg ikke ville si høyt fordi jeg rett og slett ville impontere, nå ville jeg bare være sikker. Jeg bestemte meg for å bli frisør, gå det på vidregående så jeg en dag kunne ta påbygg og bestemme meg helt. Sommeren til 3 vgs var en tøff sommer. Jeg hadde bestått frisørlinja med glans, jeg tror jeg gikk ut med toppkarakter i alle fag. Jeg hadde grunn til å være stolt, men nok en gang "mistet" jeg meg selv... jeg la meg selv på hylla og våknet plutselig opp en morgen etter ferien i kos og innså at skolen begynte. Jeg skulle ikke begynt. Dette var nemlig første gangen jeg satt på en skolebenk uten så mye som en tanke om hva jeg ønsket å utrette. Jeg er den typen som må være målrettet. Med et mål kan jeg få sekser, jeg kan halvere vekta mi og jeg kan gå på månen. Men uten det målet, da er jeg ingenting. Nå har jeg gått ut av vidregående og det gjør vondt. Det gjør vondt at så mange der ute vet akkuratt hva dem vil, og jobber seg i mål mens jeg som alltid har visst ikke vet. Jeg vet ikke. Jeg trenger å tenke, jeg trenger en hendelse, en episode en eller annen ting gjerne en murstein i hode og bare kvikne til å finne ut at akkuratt det er jobben for meg! Jeg trenger en rakett i rumpa og jeg trenger å bli inspirert. Jeg håper jeg finner det ut snart. 



Hvor er du idag? Vet du hva du vil? 

Skrevet 03.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 5 kommentarer
2

Hei dere, etter tragedien om at lille jenta mi ble syk er, henne nå på bedringensvei vei , hun er nemlig blitt mye bedre og og det ser ut til at jeg får ha henne hos meg eenda litt til! Og godt er det!  Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre, jeg har nemlig hatt mareritt og vært helt ute av meg hele uken..sittet oppe om natten og i går gråt jeg meg underlig nok i søvn... eller underlig og underlig. Det er vell noe bare vi som har oppvokst med dyr kan forstå. Det båndet en eier får til hunden sin er ufatterlig sterkt. Ihvertfall når man blir ordentlig nær et dyr. Nå har jeg alltid vokst opp med dyr, og alltid hatt litt dyr rundt meg, men jeg har alltid hatt en liten "min". Polly er min lille. Hun er den lille hunden jeg reddet. 

Jeg husker jeg så henne i et bittelite kaninbur da vi var hos en oppdretter. Der lå hun i et bittelite bur med en bror med tre ben og en annen liten som var så og si helt lik, minus tunga. Enda hun var så deorientert, så skitten.. Hun var alt annet en ren, men hvem bryr seg når man "føler" en sånn kontakt? Ihvertfall ikke jeg! Enn så stakkerslig hun var, så tok jeg henne straks til meg. Hun var og bli min. Og det ble hun. Jeg tullet henne inn i ett pledd med tanke på at det var vinter og holdt henne inntil meg hele veien hjem. Jeg husker hun kom hjem, hit. Hun kunne ikke gå, hun var virkelig deorientert, og de andre hundene "adopterte" henne raskt så stakkarslig henne var og vasket henne helt ren. Dagen etter på dro vi til dyrlegen. Der fikk vi den første tragiske beskjeden. "Den hunden vil ikke leve i mer enn tre uker" Kankje det tenkte vi, men uansett. Hun skulle få kjempe. Vi matet henne for hånd, døhnet rundt. Vi tok henne til akupuktur og den dag i dag er henne fem år, hun fungerer, hun er enda litt deorientert men hun logrer, smiler og har faktisk lært seg å svømme til tross for at hun en gang ikke kunne gå. Nå har jeg fått enda en liten stund med henne og jeg verdsetter hvert et øyeblikk. Og jeg er så glad hun er på bedringensvei, og for at jeg kan fortsette å ha henne på hennes favoritt plass, menlig på brystkassa mi! 

Søt eller hva? jeg vet faktisk ikke om en eneste en som ikke har likt henne, alt i fra dyr til mennesker. Alle tar henne til seg, alle elsker henne. Selv de guttene som er 100% innstilt på å hate små bikkjer faller for beibien <3

Har du også en liten som bare er å blir din som du så og si ikke klarer deg uten? 

Skrevet 03.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 2 kommentarer
12

Hei dere! Nå har jeg pludret litt og prøvd å komme frem til en uke men nei, jeg får det rett og slett ikke til... Jeg blir 20 år og jeg vil feire dagen min med så mange at jeg vet ikke om det blir på samme dag! Nå vet jeg ikke om jeg kommer til å dra ut å feire som i å feste.. jeg er altså IKKE så alt for glad i å feste å drikke.... men jeg vil gjerne ha en god middag, en god dessert i godt selskap! Men vi får se, blir jeg presset med ut kaaaan det være jeg sier ja til slutt.. men jeg troor ikke det! 



haha så så langt kom jeg med planlegningen for denne gang! jeg aner virkelig ikke hvrdan jeg skal bruke uken, jeg vil jo nemlig ha tid til alt og alle,  og feire med alle de jeg er glad i. 



En "klassisk-Veronica-pose"

Her er et par bilder fra 18 års dagen min! den var utrolig festlig og siste gangen jeg feiret "ordentlig" og en av de eneste bursdagene jeg har kost meg ooordentlig, da feiret jeg vell samme dag så mye som fire ganger med forskjellig selskap og hadde det like koslig hver eneste "feiring" Den første feiringen var kvelden før med nedtelling til klokken tolv, bursdags kort og en andre gangs full meg som skulle ut å kjøpe  og porno...(av alle ting) på 7elleven bare fordi jeg hadde fylt 18... å herregud.. Ellers var det en ganske tydelig første gang med vippe ekstensions, som rett og slett ikke så ut... haha huff! Med et så dårlig resultat gang en, hvem skulle tro at jeg ble avhenge den dag i dag? Andre gangen ble ut å  spise med mamma, deretter med familie og til slutt med de aller nærmeste jentene <3 

Ellers kan jeg ikke si at jeg gleeeder meg sånn til bursdagen min. Bursdager er nemlig en veldig hard dag for meg. Ikke fordi jeg blir "gammel" eller eldre, men fordi jeg rett og slett blir påminnet så utrolig mye. Blant annet  de enkelte personene jeg ikke får sett. Som blant annet Pappa. 

Skrevet 02.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 12 kommentarer
6

Hei dere, den lille filosofen i meg har slått til, nok en gang! Og idag har jeg tenkt litt på de forskjellige synene vi forskjellige har på hva som er pent, hva som er stygt og på hva de forskellige menneskene rundt meg anser som "perfekt" eller som en ideal kropp.. Selv så elsker jeg det mangfoldet de forskjellige meningen i dag gir. Til tross for at hater at alle med forskjellige meninger krangler og går i krig med hverandre av ingen grunn... at uansett hvordan man ser ut er man et dårlig forbilde, er usunn på en eller annen måte, eller bidrar til å skape et kroppspress på en eller annen fordømt måte.. Altså, hvordan kan det være bedre å være plus size enn size zero når folk dør av begge bekostninger? Hvordan kan det være galt å bry seg når andre rett og slett skremmer vekk andre ved å stinke, og ved å rett og slett presentere et ytre folk ikke vil komme i nærheten av? Altså. Nå er ikke jeg imot noe her, jeg bare setter alt på kanten igjennom dette innlegget.

Spør dere meg, så er det helt greit at vi alle er forskjellige og at enkelte av oss mer og mindre drastiske looks og måter å oppnå dem på. Jeg er faktisk bare glad det en-rettede synet er på vei til å forsvinne. Og at vi stadig tar et skritt frem, og godtar at vi er forskjellige, og at vi liker forskjellige ting. 

For eksempel, visste du at i tiden så skulle damer helst være så barmfagre som mulig, gjerne mest mulig fyldige og former? Ja, sliker det faktisk i flere kulturer enda. Og selv synes jeg kraftige barmfagre kvinner kan være utrolig nydelige. Uansett hvor store dem er, i mine øyne kan det faktisk være det peneste jeg ser, enn så lenge vedkommene tar vare på seg selv og jobber med seg selv. Fylde, former og litt til overs trenger ikke å bli sett ned på, eller representere latskap eller spiseforstyrrelser. Det kan være ens kropp og den kan være utrolig vakker. Og slik ble den store kvinnen sett på før. De skulle aller helst være størst mulig, og jenter ble tvunget i mat. Ikke bare fordi det ble sett på som pent, men også som rikdom og som fruktbarhet. 


Tro det eller ei, men før så var det tyngre kvinner som ble brukt til moddelering. Det var dem som var idealet. Det var slik alle skulle se ut, helt til midten av 60 tallet, da Twiggy slo til som modell og dannet grunnlaget for fremtidens modeller i size zero. Fra 60-tallet og utover har deretter tynne, magre kvinner prydet moten og media. Nå var det motsatt, jo mindre jo bedre. Og hvorfor det? Min teori er så enktelt som at vi mennesker vil oppsøke det vi ikke har. I gamle dager var det pent og være fyldig, rett og slett fordi mange ikke hadde penger, og mange sultet og de rike ble fyldige idealer for resten av befolkningen, og etterhvert som verden rett og slett ble et bedre sted og bo i, så har vår tilgang til mat bare blitt større, og større. Dermed ble dette normalt, og ikke lenger spennende. Det ble uvandlig å være tynn, det ble uoppnålig for svært mange, og nok en gang, vi liker det vi ikke har. 

Utover 1960 og utover har det å være tynn vært det store, og det er det vell delvis enda. Og hva som er tynt nok og ikke er ikke lett og si, og det er heller ikke lett og se eller vite hvor grensen skal gå. Etter hvert som flere og flere ung jenter begynte å slanke seg og glamverden ikke ble "nok" ble presset enda høyere, og nå skulle man ikke bare kunne kategoriseres som tynn eller fyldig, men man  skulle nå være godt trent, markert og hver enkelt kroppsdel skulle være stor nok og i riktig form. 

Nå, i 2013-2014 er det ikke lenger en fasit. Vi har nå (i mine øyne) gått inn i en slags revolusjon. En revolusjon som løsriver oss fra alle fasiter og alles ulike meninger. Man kan nå ha håret i alle regnbues farger i alleslags forskjellige klippe former, man kan kle seg i alle slags type stiler og man kan nå kombinere alt som overhode er mulig. Bare det er en utrolig fremgang. En utrolig positiv fremgang jeg håper bare fortsetter og fortsetter og blomstrer. 

Men til tross for at vi er i en veldig god regning,  er alt annet enn helt der enda. Det er fremdeles magasiner, fotografer og desingere som kun akter å benytte seg av en type modeller, det er også mennesker der ute som velger å se svart hvitt på alt og mener at en hver tynn kropp, en hver "pen" kropp bidrar til kroppspress, og hva bidrar ikke til press her i verden? Uansett om norges Toppblogger er overvektig og spiser gradis hverdag, eller ser ut som en barbie presser det på. Vi er alle ulike, vi har alle ulike ideer og meninger om hva som er riktig og hva som er galt. Så bare la vær. 

Det vil alltid være noen der ute som ser anderledes ut, og drar sin greie for langt, eller ser ut som de gjør pga noe med kroppen sin som er direkte usunt. Enten det er spiseforstyrrelser å sulte seg ihjel, kaste opp maten sin eller å overspise i grenseløse mengder, eller om det innebærer og ta medikamenter som deformerer musklene dine og blåser deg opp, eller gjør deg opp til 10 nyanser mørkere, eller å opperere inn implantater i pupper/rumper/armer så er det faktisk like ille. 

Kroppen blir faktisk ødelagt på alle måtene, så hvorfor skal vi krige om hvem som er minst riktig, den dag i dag har vi alle ulike meninger om hva som er "idealkroppen 2014"

Spør du meg er alle disse tilstandene like alvorlige. Og det er klart de ekstreme tilfellene jeg har over er mennesker som har dratt grensen over stokk og stein for å oppnå en look som er direkte skadelig. Og ja, dette kan være på grunnlag av kjediser, modeller og andre forbilder der ute, betyr ikke at vi skal angripe hver og en av forbildene. Hva som er riktig den dag i dag er helt umulig å si, helt umulig og sette ord på. 

I mine øyne er idealkroppen, kroppen til et menneske som bryr seg. Som bryr seg om livet sitt, kostholdet sitt, sin mosjon og som står opp hver dag for å ta vare på seg selv og som gjerne pynter litt ekstra på fasaden og markerer sine bedre trekk for å få frem hvordan dem føler seg mest komfertabel med seg selv. Jeg kan ikke peke ut en person, en kropp og si "det er ideal kroppen" slik vil jeg se ut. Altså, jeg kan se på et menneske og tenke "damn,,, jeg skulle virkelig gjort mye for å sett sånn ut" men nei, jeg tror vi alle er like nærme perfektsjon enn så lenge vi tar vare på oss selv. 



Hva mener du om retningen vi går mot? eller mener du det er en "ideal-kropp" der ute? 

Skrevet 02.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 6 kommentarer
4

Hei dere! Bloggen har ikke vært helt hundre denne uken, men hverdagen har gått i ett, en opereres, en blir syk og senvakter! Man blir sliten og overskuddet til bloggen går ikke helt i mål kjenner jeg, Idag sov jeg så mye som 15 timer med kjæresten og jeg er underlig sliten enda! Men men, fri dag i dag lov å være lazy!

Eller hva?

Her er jeg sliten og trøtt med en aldri så liten "dont worry, be happy" gave fra Henrik! Er den ikke søt? 

Skrevet 01.02.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 4 kommentarer
10

Idag hadde jeg egentlig ikke planlagt noe innlegg ettersom de siste dagene har vært uutholdelige. Lille prinsessa mi har nemlig blitt alvorlig syk og jeg har sittet oppe hele natten for å ta vare på henne.

Ellers har jeg jobbet med Arian og Asad og endelig fått hentet en aldri så liten pakke fra Nelly! Bilder kommer snart!

Så må jeg takke for fine Mail og tilbakemeldinger! Skal prøve å svare alle når jeg har tid! :)

Skrevet 31.01.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 10 kommentarer
11

Siste updates fra instagram, her er det litt throwbacks fra tidligere modellbilder, ferie hår farger og et aldri så lite screenshot av bloggen, jeg vet ikke om så mange har lagt merke til det men designet har faktisk blirr endret drastisk siden jeg "endret" det for ro uker siden. Det ene bildet er tatt i nattt av meg og lille prinsesse Polly som er syk <'3 Det gjør meg ufatterlig vondt.

Hun har blitt hele 4-5 år og da jeg først fikk henne fikk jeg faktisk bedskjed om at hun max ville ha 3-4 uker. At hun er her den dag i dag er fantastisk og bare det er ufatterlig bra. Men at jeg kjenner meg redd i hele kroppen for å miste henne det må jeg virkelig si jeg er. Jeg håper henne blir frisk. Å se at bebien min har vondt er det absolutt værste. Det høres kanskje helt idiostisk ut at man blir så sentimental og begynner å gråte på jobben for en liten hund. Men, i mine øyne er hun mer en bare en liten hund. Hun er faktisk et levende vesen, og enda viktigere hun er babyen min! 

 

Følg meg gjerne, instagrammen min er: veronicaflottorp! Hva er din? 

Skrevet 30.01.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 11 kommentarer
14

Heisann dere! Idag har jeg vært flink og utmattet meg selv helt på treningen og jeg er så fornøyd, så stolt! Skulle ønske jeg kunne kjøpt meg noe nytt til treningsbagen, men... det får nesten vente, treningsklær er så aaalt for dyrt om dagen... og ja, det er viktig med riktig utstyr og blabla... men er det virkelig nødvendig å ta 1000 kroner for en tigths som skal nedsvettes og slites ned? Vell, jeg vet ikke... kjenner jeg blir irritert og føler meg snyttet hver gang jeg titter innom en sportsbutikk. Sko og forøvrig forstår jeg koster penger men en tigths/topp/bh kan jeg virkelig ikke forstå at kan bli så absolutt dyrt. Men men. Ellers har jeg nok en gang befunnet meg på arbeidsplassen og i den anledning får dere ikke et nytt outfit bilde, orker ikke å vise hvor sliten jeg ser ut i disse dager. - Beklager folkens! 

Ellers har jeg vært så heldig å endelig fått et batteri og en lader til speiler refleksen min, og det kjennes herlig ut og kunne ta gode bilder igjen! Yey! Ellers, så har jeg tittet litt innom Blogg-Norge etter at jeg begynte å blogge igjen, og har sett litt forskjellige blogger, med mange ulike personligheter som alle vil fremstille seg på forskjellige måter. Og det er nesten alltid like gøy, spennende og givene hver gang.. Noen ganger blir jeg nesten litt satt ut av enkelte personer der ute som faktisk klarer å levere en standar som er heeelt upåklagelig. Hvor dem setter deg inn i deres liv, deres situasjon og fremstiller den på en utrolig ærlig måte, som virkelig er beudringsverdig. Men, så går man igjennom en annen blogg, og kommer irritasjonen. Irritasjonen kommer når jeg titter innom disse bloggene som er så fast bestemt på lesertall, få lesere, kommentarer at jeg rett og slett blir kvalm. Jeg kan innrømme at jeg særlig i starten var veeldig opptatt av statesikken og kommentarene og bloggens utvikling, og at jeg fremdeles bryr meg om statestikken, kommentarene og utvilklingen jeg gjør, men de som blogger for å bli såkalte "blogg-kjendiser" og komme på topplisten burde virkelig tenke seg nøøøye om. Fordi det er ikke så stas som man skal ha det til, selv hadde jeg en periode med 1500 lesere dagen, det er mye mindre enn hva mange av dem på topplisten har, men enda jeg bare hadde 1500 så kjente jeg faktisk på presset og da tenker jeg bare, hvordan ville jeg taklet 30 000 lesere dagen? Vell, det hadde antageligvis vært utrolig hygglig og gøy. Men man må virkelig ikke blogge av den grunn. Tjene penger eller bli kjendis igjennom blogg er virkelig tøffere enn det ser ut. Og spør dere meg, er det virkelig viktig å blogge for å få frem tankene, ideenee, tipsene og for å huske hverdagen og se tilbake på minner og utvikle seg selv som person, og ikke minst inspirere seg selv til å leve livet den ene gangen man faktisk vet man lever! 

Selv blogger jeg for å inspirere meg selv. Bli flinkere til å ta vare på hverdagen og for å bli et bedre menneske, og for å nyte hvert enkelt lille minne. Ikke minst for å presse meg. Presse meg selv ut i verden, og presse meg selv ut av døra. For de dagene man faktisk ikke skal gjøre stort, blir det ofte til at dagene bare går. Jeg vil ikke at dagene mine skal forsvinne. Og jeg vil for all del ikke våkne opp om 1 år, 2 år, 3 år eller 10 år og lurte på hva jeg brukte tiden min til. Jeg vil ha noe å se tilbake på. Og jeg vil se tilbake på innholdsrike dager som ble brukt, ble brukt til å utvikle meg selv og ble brukt til å kose meg. 

Blogger du? Isåfall, hva slags blogger er du og hvorfor blogger du? 

Skrevet 29.01.2014. Ligger i kategorien Samfunn og politikk. 14 kommentarer
21

Hei dere! I dag startet jeg dagen med å rydde rommet mitt og en aldri så liten treningsøkt! Herlig! Ellers har jeg bare jobbet og jobbet og nå er jeg endelig hjemme, kjenner meg utrolig sliten i bena og hodet men jeg må bare si det er utrolig godt å jobbe, dagene føles nesten litt tomme de dagene man ikke jobber, for min del er det bedre å ha for mye å gjøre enn for lite, ellers blir jeg bare deppa. haha noen er sånn også! 

Ellers så snør det non-stop ute... det er ganske pent med ny snø,... men jeg begynner virkelig å savne sol og varme dager fra sommertidene.... eller å kunne gå i høyeheler uten å være livredd for å skli langsveien. Kle seg pent og bli lagt merke til.... men men... nå kom snøen... spør du meg, en måned for sen! 



Ellers klarte jeg ikke å holde meg fra shoppingen på nelly og har bestilt meg to jakker som jeg bare falt helt for! hihi... ellers skal jeg spare... haha føler mg så dum, skriver at jeg skal spare i det ene øyeblikket og shopper i det andre.. men vell jeg har bursdag snart og favoritt plagget jeg kan ha på meg, ihvertfall om vår/vinter/høst er jakke. Jakken er liksom den som representerer deg når du går ut, og det man ser mest av når man er ute i det dårlige været, så for akkuratt meg er det viktig at jakken er fin, og har en siste finish!  

 

Første jakken er en simpel hverdagsjakke som jeg synes ser litt ekstra fresh ut, til bare 299, som er en billig penge å betale for å se bra ut i kulden. Den andre jakken var litt dyrere og kostet 499, men jeg klarte rett og slett ikke å la være, den erså alt for fin, så det ble til at jeg måtte legge den i handlekurven.. Den er jo så nydelig at jeg ikke vil angre på at jeg ikke fikk kjøpt da det blir varmere i været og da den har blitt utsolgt!

Har du også unnet deg noe nytt i det siste? 

 

Skrevet 28.01.2014. Ligger i kategorien innkjøp/outfits. 21 kommentarer
10

Hei dere! som jeg tidligere har fortalt dere så har jeg tidligere tatt permanent makeup og ble ikke noe særlig fornøyd. Det er faktisk fire år siden nå, og man kan enda se den blå sorte streken over øye mitt, og jeg grøsser hver gang jeg ser den. Jeg har ikke akkuratt alt av penger så jeg har valgt å stille som modell på Sol Hegge sitt kurs, nå får jeg bare håpe på å bli kontaktet så blir kanskje jeg en av de heldige modellene som får prøvd ut permanent make up! Dette blir altså gjort av en "lærling" en elev, men Sol hegge skal være gaaanske så streng så jeg velger å sette min lit til henne og stole på at jeg kan få den fyldigheten og den 3D-effekten jeg ønsker meg! Nå vet jeg ikke om jeg blir kontaktet enda, eller når dette eventuelt skal skje. Men om jeg blir kontaktet så skal dere få vite det, og jeg kommer til å dokumentere hele prossesen for å bidra til å gjøre andre mer "trygge" på det å ta permanent makeup. Som jeg har fortalt tidligere gikk det ikke bra første gangen. Jeg har gått for påfyll og påfyll og nå er det meste borte. Nå håper jeg på at denne gangen vil gjøre underverker og "redde" brynene mine en gang for alle! 

Her ser dere et av Sol Hegge sine fantastiske resultater! Om mine bare hadde blitt halvparten så bra ville jeg blitt overlykklig! 

Hva synes du? 

Skrevet 28.01.2014. Ligger i kategorien Helse og vellvære. 10 kommentarer
17

Så gal som jeg er og så totalt forelsket i serien vampier diaries som jeg er så har fantanasien ikke satt eneste grense. Jeg må si jeg har en nesten litt for ivrig fantasi og har i den anledning lekt meg i søkefeltet på Google, og søkt opp litt forskjellige ting. Deriblant fenomenet dobbeltgjenger og jeg synes det var kjempe mye intressangt og gøy å se hvordan det kan finnes mennesker som kan ligne så mye på hverandre opp igjennom tidene fra alle holdt!

Selv synes jeg det overnaturlige er høyst intressagt og kjempe gøy å utforske. Jeg må også innrømme at oppi jeg all galskapen tror jeg faktisk på noe av dette. Tror nok ikke at det er så overdrevet som i hollywoods verson, men at jeg tror det er noe mer rundt oss, det tror jeg at det er! 



Tror du det finnes noe mer der ute? 

Skrevet 27.01.2014. Ligger i kategorien Blogg / Hverdag. 17 kommentarer
hits